I got soul but I’m not a soldier

Det begynner alltid på den samme måten, alt er litt flaut, nervøst og ja – det er litt kjedelig. Det er kjedelig fordi alle er edru og ikke har begynt å drikke enda. Man sitter i en stor ring, delt opp grupper og folk snakker med hverandre. Så begynner man å drikke, man beveger litt på seg, lytter til musikken og kan ordene – plutselig begynner man å snakke med en ny person og man ler mye. Å gud, latteren. Så drikker man litt mer, ting begynner å bli morsomt nå ha ha ha. Plutselig er alt spesielt, man har en «connection» med alle gjestene og når musikken spiller bånder man enda mer og alt blir bare moro.

Når du ser hvordan folk raskt men sikkert begynner å få en promille, vet du at det er nå ting begynner. Det er nå vi alle kommer til å være bestevenner. Vi kommer til å kysse hverandre på kinnet, dele en røyk (dette kalles tillit og enda mer bånding), dele drikke («Jooooee, can I have some your Jack Daniel?» «Of course, Jack helped me through the hard……ruff times.»), spy litt i blomsterbedet, rulle rundt på gulvet i glede og lykke sammen med bestevennen din mens du ler og ler og ler, prate sex (gjenganger), vandre rundt i huset på leting etter noen å snakke med (åh gid så trist jeg er, ingen vil snakke med meg), lage mat, kysse noen, bli brisen, prøve å huske alt, slutte å drikke og ikke minst: begynne å drikke igjen.

Mine to gjester var i begynnelsen litt småredd for å møte min egen gjeng – muligens redd for at de var enda galere enn meg (går det an da?), men det hele viste seg å være fortreffelig. Selv om det eneste navnet de husker er «Martin» mens de andre navnene har ikke ansikt.

Men ja, av og til blir jeg litt småsjalu fordi jeg ikke får like mye oppmerksomhet som min venninne, men det er jo dømt til å skje. Jeg bare sier at begge burde få oppmerksomhet og ikke den ene mer enn den andre. Men jeg sier ikke noe til dem om det, jeg bare leser boken min og begraver hodet bak laptoppen når jeg merker jeg blir litt småtrist. Nei, dette er ikke klaging, dette er bare fakta som jeg skriver fordi jeg ikke kan få det ut på en annen måte og jeg vil jo ikke at de skal vite hva jeg skriver da. Når det er sagt så har de lært noen Norske ord, blant annet «Faen», som var det første ordet jeg sa til Joe i panikk på flyplassen da jeg ikke fant bilen, «Kylling», «Takk» og «Eg har det bra». Joe blir veldig stolt og sier «Takk» hele tiden for da føler han seg litt norsk.

Tar det som det kommer nå, må bare gjemme meg litt bak dataen.

Related Posts with Thumbnails

3 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Nancy Drew sier:

    takk for i går :D
    skjønner godt hva du mener i bloggposten din (skal ikke si noe til «du vet hvem») vi sees om ikke så lenge ;)
    love ya! *smask*

  2. Petter sier:

    Elisabeth, kjære! Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det nye utseendet på bloggen. Det er litt emopreg over den, og du vet godt at det er jeg som vil være emo.
    Elisabeth, du stjeler oppmerksomheten min!!

  3. Elisabeth Ice Cream sier:

    Ædda bædda.

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: