En hemmelighet avsløres

Vi satt på en benk på Bryggen, drakk dårlig kaffe og dekket oss med en paraply. «Hemmeligheten» holdt rundt meg og vi snakket løst om alt, jeg fortalte om den gangen båten ved Bryggen eksploderte og sendte ankeret til fjells, folk (og røvere) oppå tak og ødela store deler av de gamle husene ved Bergen Brygge. «Hemmeligheten» lyttet interessert, og så satt vi der og nøt Bergen været som strengt tatt kunne vært bedre men det gjorde da egentlig ikke noe, for «Det» hadde opplevd Bergen og Os på sitt mest solfylte dagen før, noe som var en bra ting. Å se Bergen når det er sol OG når det regner hjelper liksom litt på inntrykket. Jeg har vist «Hemmeligheten» hele Bergen, jeg ville vise «Det» tingene som ikke står i turistbøkene når folk kommer hit og skal se på det berømte «Fisketorget» som egentlig ikke er noe fisketorg, men bare tre boder inne i et lite telt. Jeg viste den lille boden som selger Bergens beste hot dog og jeg hadde rett. Pølsa gikk rett hjem og «Det» nøt måltiden.

Som den smarte leseren har skjønt, er Hemmeligheten en person, en person som blir avslørt i kveld fordi alt er planlagt og tilrettelagt (å gud jeg pisser på meg av mine egne smarte filmreferanser). Vedkommende er her uten at Charlotte vet om det, og vel… Gid a mei liZm.

Moving on:

Hans navn er Joe, fra Skottland. En vandrende søvngjenger som vandrer gjennom livet og alt det som hører til. Jeg og Joe har holdt det hemmelig i 2 måneder at han skal komme hit samtidig som Charlotte. Er du klar over hvor vanskelig det er å prate med Charlotte over MSN UTEN å røpe for henne at vår felles beste venn kommer på besøk? I kid you not. I går satt jeg og Joe ved siden av hverandre og pratet med Charlotte SAMTIDIG. Det var noe av det vanskeligste vi har drevet med; han skulle virke sur og lei seg for at han ikke kunne komme, jeg skulle være ekstatisk og enda mer Kaffete en vanlig. Joe ga henne skyldfølelse, jeg ga henne glede og hurrameirundt. Flere ganger kunne jeg begynne en setning med «Joe just said….» og så måtte jeg slette slette slette før jeg skrev noe nytt.

I dag har jeg altså vist Joe rundt i Bergen, og jeg siterer «I’ve gotten so much inspiration! Even on the bus I was like filled with stuff to write.» Jepp, jeg og Joe deler dette «knack for writing«.

Jeg håper du skjønner hvor vanskelig jeg har hatt det, gått og gledet meg som den våryre kaffebønnen jeg er og bare…. Det har vært tøft. Da vi hentet Joe på flyplassen i går tviholdt jeg på kaffekruset mitt og mamma prøvde flere ganger å rive den ut av hånden på meg, men jeg snerret tilbake at «JEG HAR LOV TIL Å VÆRE NERVØS! JEG HAR ALDRI MØTT HAM FØR FOR POKKER GI MEG DEN KAFFEN ÆÆÆ!» også videre. Så når han kom da var jeg idiot og løp mot ham. Jeg må ha vært et skremmende syn. Men vi klemte hverandre og jeg «ohmagad»et mye. Det føles helt merkelig å ha Joe sittende ved siden av meg, bloggende og virkelig i live. Blogging er ikke så verst.

Men hva med å lese Joes opplevelse av det hele? Og kanskje gi ham en kommentar (jeg krever det, kommenter!!!!)? For snart kommer Charlotte, og da skal vi overraske henne. Nå skulle jeg bare hatt et kamera.

Related Posts with Thumbnails

4 kommentarer | Skriv en kommentar

  1. Binka sier:

    Nå må du forklare. Hvem er han her? Og hvorfor skulle dere holde det hemmelig?

    Nettvennmøter er sååååå skummelt……..

  2. Amaterasu Omikami sier:

    Joe er ikke skummel… ;)
    Ja, jeg skjønner at det har vært vanskelig. Nå er det hele over da, og jeg er kjempespent på hvordan det gikk!!!

  3. Dyveke sier:

    Oo! Så spennende! Jeg sjekket ut sidene, de virket koselige:)

  4. Elisabeth S sier:

    Hei!

    Jeg hadde faktisk tenkt å skrive en kommenter om at jeg hadde sett deg i byen på mandag, men jeg glemte det. Så jeg får heller si det nå; Jeg så deg OG Joe i byen på mandag :)

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: