Midt i alt kaoset

… sitter jeg. Mamma lurer på om jeg lever enda, siden vi omtrent ikke har sett hverandre i hele dag, bare når de eventuelle kjøperne kom innom rommet mitt og jeg satt med ryggen til med min nye Russe-genser på (wangsta-style) for å skjule mitt noe fettete hår som nyss hadde blitt bombardert med talkum*. Jeg luktet som babyhud og vinket høflig til dem mens mamma fortalte at «….ja, rommet har vært jenterom og gjesterom 3 ganger, og tv-stue. Kan brukes til alt!», før jeg måtte forklare at det jeg hørte på var «Kommisjonen«, og at ja jeg beklager men jeg har så fett hår og er veldig lat i dag håper dere syntes vi har det fint mhmm mhmmm.

Nå er det bare om å gjøre å holde galskapen i sjakk:
- ikke begynne å rote,
- Ikke sette kaffekopper rundt omkring (og ikke minst, prøve å lære seg å ikke lage kaffemerker på bord som ikke har duk, siden mamselamsen blir litt kranglete da),
- ikke ta ut nye kniver til smør hele tiden (glemmer hva jeg har brukt den forrige til…) siden det ender med at benken er litt skitten,
- ikke la sokkene mine ligge under bordet,
- ikke ødelegge sofateppet når jeg sitter på det,
- holde opp med å love «Jada, jeg tar det opp i morgen». Vi vet begge at jeg kommer til å la hva det nå enn er til ligge helt til mamma tar det opp for meg,
- fjerne klær fra badet og legge dem i klesskapet,
- huske å rydde bort skitne tallerkener,
- ikke ta nye drikkeglass hele tiden,
- generelt det å rydde opp etter meg,

Av og til lurer jeg på om det hadde vært best for mamma om jeg bare sto helt i ro midt på gulvet. Da ville jeg rotet mindre. Muligens bare klaget litt. Mye.

————————————————-
*Why you ask? Mamma forteller hvorfor det var en god idé å dynke meg i talkum: «Da jeg var liten så kunne ikke vi vaske håret vårt annenhver dag, slik som nå. Da kunne det gå minst 2 uker, og da brukte vi talkum for å ikke se alt for ille ut.»