Ett steg videre

«Hei vennen, det er mamma» sa hun etter at jeg hadde sagt «Hei mamma» i telefonen.

«Hei?» sa jeg.

«Du har fått sommerjobb her.» sa hun i andre enden.

«Når begynner jeg?»

«Rundt sankthans, fire-fem uker, kanskje litt lenger.»

Lyset i enden av tunnelen åpenbarte seg og viste seg å være en vakker eng fylt med pollenfri blomster og Jack Sparrow, William Turner, Willy Wonka, Terry Pratchett, Neil Gaiman og verdens beste kokk sto klar for å feire med sushi, ostekake og mystisk kaffe.

Jeg husker at jeg hvinte. Dette er jeg flink til – å hvine. Og så sa jeg at jeg elsket henne, før jeg spurte hva jeg kom til å tjene, når jeg begynte og hvor lenge jeg skulle jobbe (For å få det bekreftet igjen). Så tror jeg at hjernen min koblet av, jeg la på røret og så sa jeg noe jeg ikke har sagt på år og dag. Jeg sa «YAHOOOOOO». Sist jeg ytret det ordet var etter at jeg hadde laget min første email som da het «kebabkebab@yahoo.com», fordi jeg likte kebab og alt annet jeg prøvde var «already taken» eller «error error».

Da mamma kom hjem slengte jeg meg rundt nakken hennes og gjorde litt hvining igjen «Hvor mye tjener jeg sa du sa du hæ hæ hæ? Hvor mange tusen?!». Så fikk hun sjokolade av meg, og her sitter jeg – med en følelse av at plutselig ble jeg litt mer voksen, og har framtiden for mine føtter.

Hva jobben går ut på? Sekretær stuff.