En skikkelig hyggelig bloggpost. . .
12. desember, 2006 13 kommentarer
I dag har alt klappet sammen. Da skolen var ferdig løp jeg inn på toalettet og gjemte meg i en bås og lente meg mot veggen før jeg trakk pusten dypt. På forhånd hadde jeg sjekket om det var noen andre på toalettet, noe det ikke var. Jeg trakk pusten igjen og så sukket jeg høyt. Jeg sukket rett fra leveren og lukket øynene før jeg dunket hodet i veggen bak meg.
Jeg er redd. Det er slik jeg har det nå. Jeg er fylt med en slags panikk om at jeg aldri kommer til å bli ferdig med det jeg holder på med, og det er akkurat som om jeg nettopp har kommet tilbake fra sommerferie og ikke fått satt meg helt inn i ting. Alt skjer denne uken, alt skjer nå. Om fem dager reiser jeg til England for å gå på juleball, og jeg livredd. I morgen har jeg tysk tentamen, og jeg er livredd. Tysk er så å si det faget jeg kommer til å stryke med glans i, fordi jeg ikke klarer å lære meg grammatikken. Jeg er redd.
Mitt siste år på Gymnas ser ut til å bli mitt dårligste. Angsten jeg har for å snakke høyt i klassen, og min gymparanoia troner høyt. På torsdag må jeg snakke med gymlæreren om karakter og ha framvisning av diktanalyse med noen fra klassen foran de andre. Jeg er skitredd. I morgen er det min tur atter en gang i Tordenbloggen, denne gangen mot Lindkvist. Jeg er redd.
Jeg er redd for at hvis jeg begynner å gråte nå vil jeg ikke klare å slutte. Jeg er redd for at jeg kommer til å gjøre det dårligere på skolen for hver dag som går. Og jeg har ingen å snakke med. Det er ingen jeg kan fortelle hvordan jeg har det, ingen som forstår hvor vondt det hele er. Jeg er ikke klar enda!
I dag klappet alt sammen. Jeg sto i fem minutter inne på toalettet og bare trakk pusten, mens jeg prøvde å holde tårene tilbake. Så mange prøver, så mye å pakke, så høye forventinger og ingen å snakke med. Jeg er redd.
Jeg trenger en klem, men mamma er ikke hjemme enda. Hvor er nå den pokkers kaffekoppen?!?!?!
Her kommer en god supportklem fra Rambukk, med ønsker om at ting går greit likevel, hvilket det jo tross alt som oftest gjør. Ihvertfall bedre enn man frykter. Ikke vær redd.
Drit i det du Elisabeth. Faen, er du ikke bare 18 eller noe der omkring da? Hadde du vært 48 hadde saken stilt seg litt anderledes, med Gud faen så mange sjanser du fremdeles har til å rette opp tabber og flikke på karakterer og fikse til ting. Dessuten er det ikke farlig å drite seg ut, ikke at jeg har gjort det altså men…ja-ja det var den ene gangen kanskje…også…da jeg…Em, nå er det visst middag.
Ting ornær sæ som regel for snille piker. Og for oss andre også, ser det ut til.
Dropp å forsøke å være best i alt, er nok det beste rådet jeg kan gi :-)
Rambukk: Sånt hjelper alltid. Tusen takk^_^.
Habben: Snuft hulk vræl. Problemet mitt er vel at jeg lever i nuet og tar problemene som står foran meg for fulle fem. Blæ.
Vam: Jeg tror problemet er at jeg ikke prøver godt nok å være best. Hvis jeg hadde prøvd litt mer burde jeg slippe å være redd.
Awwwwww..<3
Stakkars Elisabeth!
Tysk er ubrukelig; ingen bryr seg om du gjør det dårlig i det!;)
Du er jo best! Du er best i å være deg! Du vet vel at du kan snakke med meg? Ting rabler for meg også for tiden, så kino er vel kanskje på tide?
Stor klem fra meg!
*klappepå* I slike situasjoner liker jeg å tro at te hjelper mot alt. Lykke til på tentamen =)
Trøsteklem!
Tusen takk skal du ha Essens. Klemmer hjelper. Og nå,takket være Kris, må jeg hente meg en kopp te før jeg oversetter resten av tysk-arket.
May: Jeg tror ikke vi rekker å gå på kino før etter jul… :( Savner deg allerede!
Maren: Ai ai ai.
Vet du ikke at alt løser seg for snille piker?
Iversen: Nå siterer du jo Ole.
Stakkars deg. Jeg måtte også snakke med gymlæreren om karakter i 3. gym. Ikke så gøy! Slik gjør du:
-hold kjeft
-smil så mye og fint du kan, for å gi inntrykk av at du har en positiv innstilling til faget gym
-ikke se gymlæreren i øynene slik at vedkommende kan se hvor mye du hater vedkommende
-hvis gymlærer har innført konseptet treningsdagbok, lever inn en 100% fingert dagbok, som samtidig virker troverdig. Treningsdagbok = skjønnlitteratur (din naturlige genre)
-det skader ikke å virke overdrevent ydmyk og sorgtung
Dette gjorde jeg og det resulterte i den 100 % ufortjente karakteren 4 i faget gym.
Å Fjordfitte! Dette er jo GENIALT!!! TUSEN TAKK! Jeg skla nok klare å skrive meg til en 3 i gym. Det hørtes egentlig rart ut… Men ho ho, det var bra råd:D Takktakk!