Meningsløse telefonsamtaler

«Hei hå gamle grukk, står til? Din favoritt-Elisabeth her!»

Jeg var i ypperlig humør. Cookiedeigen hadde gått til hodet på meg og gløggen var fortsatt frisk i blodomløpet. Så jeg bestemte meg for å slå av en prat med min biblioteksvenn via telefon (som jeg aldri har truffet, vi møttes via en sånn litteraturside for fire år siden og har meningsløse telefonsamtaler når det passer oss. Enten det eller hysteriske SMSer om alt fra Ari Behn til kakao. Alle burde ha en slik venn).

«Vettuva, det kom nettopp en trikk rett forbi vinduet her, i en sånn hurtigående tøff-tøff og alt bare rister. Hører du stemmen min? Hele meg rister!»

«Det flakser og går borti Oslo, eller hur?»

«Vil nå ikke si det, prøver å holde meg i ro. Så hva skyldes den æren av å høre stemmen til min favoritt-iskrem? Lenge sia sist!»

«Jeg hadde samfunnsfag-tentamen i dag. Frykter det gikk rett til sykeleiet. Jeg trenger trøst. Hulk hulk.»

«Awww, søte Elisabeth, opp mer overleppen! Tut-tut!»

«Tut-tut?»

«Ja? Lærte det for noen uker tilbake, liksom ‘Tut-tut-jeg-brisker-med-fjærene-og-lufter-mitt-bryst-i-støtte-til-deg-tut-tut’. Skjønner?»

«Må du slutte å vrøvle. Jeg trenger støtte mann, ikke grautskallepiss! Tentamen! Hjælp! Hva gjorde du for å overleve?»

«Jeg sov meg gjennom det meste av Gymnaset. Og juksa så busta fauk.»

«Nå ødelegger du.»

«Hoisann, ikke meningen, skal jeg sende deg en sånn – OI! Enda en trikk! Hør!»

Her flytter biblioteksvenn telefonen mot vinduet og jeg føler mine øreflipper flakse.

«Hørte du? Hørte du?»

«HULK!!!»

«Aww, Beth da, hvordan gikk det? Hvor mange sider skrev du?»

«To sider….»

«Sow? Du skrev fire sider på særemne og fikk fire pluss, da kan det jo hende du får tre nå?»

«Siden når begynte du å hoppe i karakterburet?»

«Vil du ha støtte eller ikke? Den kommer ikke på sølvfat vettu.»

«…»

«Hvasa?»

«Ikkeno…»

«Elisaaaaabbbeeeth?»

«Hei hå?»

«Skal jeg sende deg en tidlig julegave?»

«Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa, men nå må jeg legge på, mamma ringer. Hadebra dude! Snakkes snart?»

«Okidoki, jeg må lufte hunden. Ringer deg når jeg har sendt julegaven og har roet meg ned etter å ha kjeftet på postfolka. Hadebra kaffebønne!»

«Hejdå.»
Klikk.

Related Posts with Thumbnails

1 kommentar | Skriv en kommentar

  1. Maren sier:

    Og denne bibliotekaren er… hvor gammel, sa du?

Skriv en kommentar

Elisabeth Iskrem

Ta kontakt? Mail meg på elisabethic@gmail.com

Kategorier: