Gi meg litt kakao så roer jeg meg ned

Jeg har skrevet på National Writing Month romanen i hele dag. Etter at jeg oppdaget på en lite kul måte at jeg ikke ville rekke bussen til Bergen for å møte en venninne, fastlo jeg at da kunne jeg like gjerne ta et spark bak og benke meg foran dataen og klikke i vei på tastaturet mens musikken fra Pandora suser og går.
Det ble en del del ord (noget over 1300 ser jeg), men jeg knurrer ved tanken på at disse timene gav meg så få sider. Jeg mener, her sitter jeg og peser med engelske ord. Jeg freser hver gang jeg ikke finner ordet jeg letter etter i ordboka og piper i ekstatisk bannefurore når jeg klarer å avsluttet ett kapittel.

Hvorfor er da resultatet med 9 timers skriving og alt for masse kaffe bare 4 sider? Hæ? Makan til frekkhet hæ? Jeg har lyst til å saksøke meg selv! Prioriteringer dame! 4 sider!!!!!???!?!? Hvor gikk det galt?

4 sider!!!! Whatta hunen skal dét bety! Dask meg på rumpa og kall meg Inger, nå skal jeg skrive til blodet siler og stavekontrollen BRENNER etter å rette skrivefeilene. Makan.

Skam deg, Elisabeth, skam deg. Før kunne du skrive 10 sider på én dag. Hva har skjedd med deg?