e ‘hnner ike ha dhu ier
11. september, 2006 4 kommentarer
Ring ring ring ring.
- Allo, e æ lisatett?
- Hva sa du?
- Isaett!
- Har jeg kommer til Iskremen?
- A.
- Jeg ringer fra Norsk Statistikk Sentralbyrå, og holder på med en undersøkelse for MMI, kunne jeg få snakke med den personen i husstanden som helt nylig hadde bursdag, mellom atten og tredve år?
- et øebikk.
Host hark snufs
- E ær mei. Yr løs.
- Er du forkjølet?
- A.
- Ser du på TV nå?
- A.
- Er du alene hjemme?
- Ar igge u oe me.
- Beklager. Hvor mange personer er det i din hustand?
- Ådde.
- Åtte?
- Ei.
- Hvor mange?
- O.
- Og hvor mange er over atten?
- Aje.
- Tre?
- Tttooo.
- To?
- A.
- Og…
- Yssyl bei, ben ette ær idde spøddmål shom ere peier å pørre om.
- Joda, vi…
- Ifåffal vil jej jærne befille en pitdsa med aks.
- Jeg antar at du prøver å avslutte denne samtalen fordi du er forkjølet?
- A.
- Det er helt i orden. Da kan jeg anbefale den masse varmt vann med honning i og en liten dråpe vodka. Gjør underverker.
- Uhen akk. Ei hå hyse å. Egge å.
- Helt i orden. Takk for din hjelp!! Hade!
- Hae.
Klikk.



*ler*
Jeg er skeptisk til den telefonintervjueren. Jeg ville ihvertfall sagt noe annet, men så er vel kanskje ikke MMi så godt opplært.
Stakkars deg som er forkjølet.
:D